Rudolf Steiner (1861-1925), er østrisk filosof og pedagog, hadde som oppdragelsesmotto:

"Ta imot barnet med ærefryft, oppdra det i kjærlighet og la det gå i frihet"

Å oppdra til frihet innebærer en stor del kunnskaper om barns vesen og alderstypiske trekk. Vi må vite til hvilket tidspunkt trenger barnet hvilke impulser og jhelp fra oss voksne for å kunne utvikle seg til et fritt menneske?

Barnet er ikke en liten voksen, men et unikt menneske på sin utviklingsvei med ulike egenskaper, muligheter og hindringer. De første årene av dets liv trenger det hjelp til å lære å ta i bruk de egenskaper som særtegner det å være menneske.

Steinerpedagogikken bygger på antroposofi, ordet er gresk og betyr visdom om mennesket.
Ifølge Rudolf Steiner går mennesket gjennom ulike faser, såkalte 7-årsfaser gjennom hele livet, som alle har sine særpreg. Vi her i barnehagen jobber med den første 7- årsperioden.
Hva, hvordan og hvilke kunnskaper barnet trenger til enhver tid vil de voksne ta hensyn til når de møter barnet.

I Veslefrikk steinerbarnehage ser vi på barnet som

rytmisk:
Det gjentagende elementet i alt vi foretar oss er vesentlig. Derfor har vi en fast dagsrytme, ukesrytme og årsrytme. For barna er det kjente trygt og godt, at vi gjør de samme tingene hver dag til samme tid, og hver ukedag har ringlek og eventyr og så videre. Vi bruker årstidsfestene i forbindelse med årsrytmen, og den rytmen er det fundamenet vi bygger hele barnehageårets aktiviteter rundt.

sansende:
I den første 7 årsperioden er barnet mest sårbart for ytre påkjenning. Derfor tar vi spesielle hensyn i forhold til blant annet sanseopplevelser i steinerbarnehagen. Det kan være fargevalg, materialer til leker og matlaging

etterlignende:
Barn etterligner alt vi voksne gjør rundt dem, og de har en helt egen evne til å imitere våre handlinger. På grunn av dette er voksne spesielt oppmerksomme på hva vi gjør her i barnehagen, i tillegg til å være tilstede i det vi foretar oss. Barn i barnehagealder følger handling mye mer naturlig enn instruksjoner. Derfor bruker vi voksne mye mer handlinger når vi vil lære barna noe nytt. Vi gjør det, og barna etterligner oss.